Katrine Kvisgaard
Leder i Norsk logopedforbund
Publisert 03.10.2025
Hva skjer med barn som ikke forstår det som blir sagt i klasserommet? Hva skjer med ungdom som aldri får hjelp til å lese, skrive eller uttrykke seg? Og hva skjer med voksne med språkforstyrrelser som møter rettsapparatet? Svaret er ofte: De faller utenfor.
Språk og kommunikasjon er selve grunnmuren i læring, sosial tilhørighet og deltakelse i samfunnet. Likevel er det mange barn og unge med språkforstyrrelser som aldri blir fanget opp, eller de får hjelp for sent. Konsekvensene av dette strekker seg langt utover skoletap og frustrasjon.
Når man har en språkforstyrrelse påvirker det evnen til å lære, forstå og bruke språk. En konsekvens av dette kan være at man mister muligheten til å ivareta sine rettigheter, delta i samfunnet og forstå verden rundt seg.
Det er logopeder som har kompetanse på språkforstyrrelser. Dem er det allerede for få av (Rambøll, 2025). Samtidig legger flere og flere kommuner ned logopedtjenestene sine, fordi det ikke er en lovpålagt tjeneste, noe Rambøll-rapporten også berører.
Forskning viser at barn og unge med språkforstyrrelser har økt risiko for skolefrafall, psykiske helseutfordringer og utenforskap. I altfor mange tilfeller fører det også til kriminalitet og kontakt med rettsvesenet.
Rundt 30–50 prosent av innsatte i fengsler har språkforstyrrelser, og mange har aldri blitt utredet eller fått hjelp før soning. I Norge har over en tredjedel av unge innsatte fått diagnosen dysleksi.
Forskning viser også at en uforholdsmessig stor andel ungdom som tidlig kommer i kontakt med rettssystemet, har udiagnostiserte og dermed ubehandlede språkforstyrrelser. Samtidig vet vi at tidlig kontakt med hjelpeapparatet øker risikoen for avbrutt skolegang og gjentatte domfellelser.
En rapport fra Statsforvalteren i Vestland (2024) dokumenterer at kommunikasjonsferdighetene er svakere hos innsatte med flere domfellelser bak seg. Dette er særlig alvorlig fordi språkforstyrrelser kan svekke ungdommers mulighet til å delta i og dra nytte av rehabiliterende tiltak.
Det er en kjent problemstilling at personer med språkforstyrrelser har utfordringer med å forstå hva som skjer i en rettssal. Hvordan kan man delta i en rettsprosess hvis man ikke forstår språket og heller ikke kan formidle sin side av saken?
Logopedtjenestene i kommunene svekkes eller fjernes.
Språkforstyrrelser fører ikke automatisk til kriminalitet. Men vi vet at tidlig innsats kan redusere risikoen for å utvikle tilleggsvansker. Når barn blir sett, kartlagt og får systematisk hjelp, endres livsbaner. Det handler om å gi dem selvtillit, mestring og framtidshåp.
Men hvor er logopedene? I dag opplever vi at logopedtjenestene i kommunene svekkes eller fjernes, fordi de ikke er lovpålagt. Det betyr at det avhenger av hvor i landet du bor, og hvor høyt du klarer å rope, hvorvidt du får logoped.
Dette vitner dessverre om liten forståelse for behovet for logopedtjenester, og manglende kunnskap om hva logopedtjenesten faktisk består i.
Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023: 4) legger vekt på tidlig innsats og forebyggende arbeid i alle tjenester kommunen gir, fremfor kostnadene som påløper ved innsats senere i livsløpet.
For mange barn blir det for sent. For mange voksne kom hjelpen aldri. Logoped må bli en lovpålagt tjeneste nå!
Med vennlig hilsen
Katrine Kvisgaard
Leder Norsk logopedforbund
Kirkegata 15, 0153 Oslo
Tlf. 403 47 265
Se kronikken her: Logopedforbundet om språkforstyrrelser: Kort vei fra klasserom til kriminalitet.
