Kartleggingen avdekker et fragmentert og uensartet tjenestetilbud preget av uklart regelverk og store geografiske forskjeller. Det blir også påpekt at manglende autorisasjon av logopeder er en utfordring. Mange kommuner prioriterer ikke tjenesten og henviser i stedet til Helfo-finansierte tilbud, til tross for eget ansvar. Det er lavt tverrsektorielt samarbeid og lite samhandling med spesialisthelsetjenesten, særlig om kompetanseutvikling.
Tilgangen på logopeder er begrenset. Utdanningskapasiteten er stabil, men ikke tilstrekkelig for å møte økende etterspørsel. Digital oppfølging er lite utbredt i kommunen. Det private tilbudet er avgjørende for å dekke behovet. Det er store variasjoner i kostnadsnivå mellom regionene, og mange kommuner mangler innsikt i tjenestebehovet. Rapporten peker på behov for tydeligere ansvar, økt utdanningskapasitet, sterkere bemanning, bedre samarbeid og satsing på digitale løsninger.
NLF etterlyser nasjonale retningslinjer, autorisasjon, bemanningsnorm og tiltak som styrker og sikrer et mer likeverdig logopedtilbud i hele landet.
