Et hjerneslag kan på få minutter ta fra et menneske evnen til å snakke. Noen får problemer med å forstå språk eller uttrykke hva de trenger. Andre får svelgevansker som kan få alvorlige konsekvenser.
I rehabiliteringen møter pasienten ulike profesjoner. For mange kan logopeden være avgjørende for å gjenvinne språk og kommunikasjon eller for å kunne spise og svelge trygt.
Likevel er ikke logoped en beskyttet tittel. Personer uten godkjent logopedutdanning kan bruke tittelen og tilby logopediske tjenester. Vi kjenner til flere konkrete eksempler på at dette forekommer. Det er vanskelig å forsvare.
Pasientene skal være trygge på at den som behandler språk-, tale- og svelgevanskene deres, har riktig kompetanse.
Logopeder følger blant annet opp mennesker etter hjerneslag og andre hjerneskader, og mennesker med nevrologiske sykdommer, kreft, utviklingsforstyrrelser, hørselsutfordringer, stemmevansker og stamming. Mange er i en sårbar helsesituasjon. Da må de kunne vite at den som tilbyr behandling, har nødvendig kompetanse.
Pasientsikkerhet først
Autorisasjon er ikke først og fremst et gode for en yrkesgruppe. Det er en sikkerhetsordning for pasientene. Autorisasjon stiller krav til kvalifikasjoner og gir tydeligere rammer for ansvar, tilsyn og klage.
Derfor hører autorisasjon av logopeder hjemme i Stortingets behandling av Helsepersonellplan 2040.
Planen skal sikre tilstrekkelig arbeidskraft og riktig kompetanse fram mot 2040. Den skal også bidra til bedre ressursutnyttelse, hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling og økt bruk av digitale løsninger. Målet er fortsatt kvalitet og pasientsikkerhet.
Da må hele laget rundt pasienten med.
Logopedene er allerede der, selv om vi trenger lang flere. De arbeider i kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten og rehabilitering. Over 500 logopeder har refusjonsavtale med Helfo. Logopeder jobber tverrsektorielt. Logopedutdanningen i Norge har eksistert siden 1948 og har vært på masternivå siden 2005.
Kompetansen finnes. Regelverket har ikke fulgt etter.
En tjeneste som henger sammen
Helsepersonellplanen løfter fram bedre digital samhandling mellom helsepersonell. Den peker også på tverrfaglig praksis, teamarbeid og nye måter å organisere arbeidet på.
Det gjør autorisasjon av logopeder særlig relevant. En pasient med hjerneslag kan bevege seg mellom sykehus, rehabilitering, fastlege og kommunale tjenester. Logopeden er én av flere fagpersoner som skal bidra til at behandlingen henger sammen.
Logopeder uten autorisasjon og registrering som autorisert helsepersonell har ikke de samme forutsetningene for å delta i de digitale samhandlingsløsningene som helse- og omsorgstjenesten bygger på. Det kan gi mer administrasjon, forsinkelser og dårligere informasjonsflyt.
Det er ikke bare et problem for logopedene. Det kan bli et problem for pasientene.
Når helsetjenesten i stadig større grad bygger på digital samhandling og tverrfaglige pasientforløp, er det vanskelig å begrunne hvorfor logopeder fortsatt skal stå utenfor autorisasjonsordningen. Autorisasjon kan styrke samarbeidet med annet helsepersonell og bidra til bedre informasjonsflyt og mer sammenhengende pasientforløp.
Stortinget kan handle nå
Spørsmålet er ikke nytt. Autorisasjon av logopeder ble sendt på høring i 2021. Forslaget fikk bred støtte fra fagmiljøer, helsevirksomheter og brukerorganisasjoner. Helse- og omsorgsdepartementet slo samtidig fast at det er behov for logopedkompetanse både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Nå har en bred sammenslutning av pasient-, bruker- og fagorganisasjoner gått sammen om et tydelig krav til Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets helse- og omsorgskomité: Logopeder må autoriseres som helsepersonell.
De fleste europeiske land har en autorisasjonsordning for logopeder. Norge er fortsatt blant de få landene som ikke har det. Dette svekker harmoniseringen på tvers av landegrensene og begrenser mobiliteten i yrket.
Helsepersonellplan 2040 ligger nå på Stortingets bord. Når politikerne skal ta stilling til hvordan Norge skal sikre riktig kompetanse, bruke arbeidskraften bedre og skape mer sammenhengende tjenester, må de også spørre hvorfor en faggruppe som allerede behandler pasienter med alvorlige helseutfordringer, fortsatt står utenfor autorisasjonsordningen.
Stortinget bør i behandlingen av Helsepersonellplan 2040 be regjeringen sørge for at logopeder autoriseres som helsepersonell.
Pasientene skal være trygge på at den som behandler språk-, tale- og svelgevanskene deres, har riktig kompetanse. Skal vi lykkes med en tryggere, helhetlige og mer sammenhengende helsetjeneste, må logopedene være en fullverdig del av laget rundt pasienten.
Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.
Katrine Kvisgaard, forbundsleder i NLF.
Debattinnlegget ble publisert i Dagens Medisin 14.09.26
