I en nylig NRK-artikkel forteller familien til 15 år gamle Leonard Udklit hvordan de selv har måttet ta ansvar for å lære opp både seg selv, lærere og andre nærpersoner i kommunikasjonssystemet hans. Leonard bruker øyestyrt kommunikasjon for å uttrykke seg. Uten hjelpemiddelet blir vanlige situasjoner i hverdagen langt vanskeligere. Men hjelpemiddelet alene er ikke nok.
NRK-artikkelen løfter fram en viktig problemstilling. ASK-språklige har rett til kommunikasjonshjelpemidler, men får i for liten grad systematisk språkopplæring. Det betyr at muligheten til å utvikle språk er avhengig av hvor mye kunnskap, tid og ressurser foreldrene har. Sånn kan vi ikke ha det. Språkopplæring er et samfunnsansvar.
Språkforståelse og språklige uttrykksmuligheter er grunnlaget for lese- og skriveutviklingen. Opptil 90 % av ASK-språklige personer har begrenset eller ingen mulighet til å delta i lese- og skriveopplæring, og går inn i voksenlivet uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Dette svekker deres mulighet til å delta i samfunnet.
Alle barn trenger støtte til å utvikle ordforråd, grammatikk, språkforståelse og kommunikative ferdigheter. Det samme gjelder ASK-språklige. Et nettbrett med symboler, øyestyring eller andre kommunikasjonshjelpemidler kan åpne en dør, men det er ikke språk alene. Det er et redskap for å bruke og utvikle personens språk.
Logopeder har spesialisert kompetanse på språk, tale, kommunikasjon og språkutvikling, også for personer som bruker ASK. Vi kan bidra med kartlegging, målrettet språkopplæring og veiledning til foreldre, lærere, assistenter og andre nærpersoner. Men denne kompetansen må være tilgjengelig. I dag er ansvaret for opplæringen uklart, og tilbudet blir for tilfeldig. Hverken Statped eller PPT gir språkopplæring som en fast og tilstrekkelig del av oppfølgingen. Flere kommuner har redusert eller avviklet logopedtilbudet sitt. Helfo har heller ingen takst som anerkjenner det nødvendige faglige arbeidet privatpraktiserende logopeder gjør med å forberede og tilpasse ASK til den enkelte bruker.
Derfor støtter Norsk logopedforbund arbeidet for å styrke ASK-språkliges rettigheter og for å innlemme ASK i språkloven. En slik lovendring vil gi et tydelig signal om at ASK ikke bare er teknologi, symboler eller utstyr. ASK er språk. Det vil kunne bidra til økt bevissthet, styrket kompetanse og et tydeligere ansvar hos myndighetene. Men lovendring alene er ikke nok. Den må følges av konkrete tiltak, finansiering og tilgang til nødvendig faglig støtte, inkludert logopedkompetanse.
For Norsk logopedforbund handler dette om likeverd, deltakelse og grunnleggende menneskerettigheter. Alle mennesker har rett til å utvikle og bruke sitt eget språk, også de som kommuniserer på andre måter enn med tale. Derfor må ASK anerkjennes som språk, ikke bare som et hjelpemiddel.
Katrine Kvisgaard
Leder, Norsk logopedforbund
